tor-arne-hansenDet er bedre å unngå enhver
premie i UK,
enn å ødelegge en god hund
.
Tor Arne Hansen




 

Dette dressurmomentet er egentlig tosidig. Det er relativt enkelt å «dressere» en hund til å forholde seg i ro. Sterke midler kan taes i bruk og de fleste hunder vil oppdage at det å forholde seg i ro, er det eneste som ikke medfører straff. Problemet kommer som regel ved at disse «dressurmomentene» nesten alltid lager nye problemer; som treg reising, dårlig lokalisering, blind stand, treg utredning, osv. Hunden er usikker og vil helst forholde seg «i ro», da det er det eneste sikre for å unngå straff.
Jeg prøver alltid å si til meg selv, at dette dressurmomentet skal ta to år. Fra hvalpen er født, og til den er to-tre år er det unødvendig at, ro i oppflukt, er det viktigste en unghund skal vise. Derimot er det meget vesentlig at hunden i denne tiden ikke slippes løs i annen hensikt enn det å trene eller dressere. Å slippe en unghund når man er på søndagstur, for sjøl å bare rusle i solen, fører til at hundens Iyst til å jage, alltid øker. Det finnes alltid noe som er interesant for en unghund.
Selv går jeg frem ved at jeg ganske tidlig bruker et høyt og langt plystresignal når jeg vilha hvalpens oppmerksomhet. Armen opp og en litt truende, stille positur. Hvalpen blir ganske overrasket og setter seg som oftest ned. Her bruker jeg line på hunden. Siden kombineres dette med sitt og hele prosessen er igang. Deretter går jeg alle dressurmoment; hvalpens oppmerksomhet, foring, inn og ut av bil, dører, hundegården, osv. veien om sitt.Ved innkalling, alltid sitt først. Det høye plystresignalet er godt å ha når hvalpen er langt ute. Når dette foregår uten straff og hardhendt behandling en lang tid, er det tid for å slippe hunden i fjellet. Da er det mulig å se hvor langt vi er kommet. Er det full sprekk på sitt dressuren, kobler vi og hvalpen får gå i band. Andre og eldre hunder får gå resten av den dagen. Som kjent, «apekatter» lærer av hverandre. Derfor må heller aldri to unghunder gå sammen. Deretter hjem og mer dressur. Nå kan alvoret økes, men vi har ennå en stund igjen før hunden er to år. Det jeg hele tiden prøver å huske er tålmodighet. Noen hunder lærer fort, andre bruker lengre tid. Det er bedre å unngå enhver premie i UK, enn å ødelegge en god hund.

 


alf-johansenÆrfaren hundedressør
med lang erfaring og med mange
høyt jaktpremierte hunder.
Alf Johansen

 

 

 

Det Alf legger stor vekt på i all dressur er hvilke type hund han har med å gjøre, altså hundens gemytt er ett viktig moment.
Etter den obligatoriske grunndressuren hjemme i rolige omgivelser forflyttes dressuren ut i terrenget i ett område med f.eks. mye lerke eller annen småfugl. Som regel er hunden da veldig opptatt av fuglene som lettter og kretser rundt hunden, altså en meget sterk distrasjon for en jakthund.
Alf forlanger da at hunden skal lystre momentant når han f.eks. kommanderer «på plass» eller «sitt». Her må dressuren sitte 100 % og man må være så konsekvent at hunden skjønner alvoret. Ellers fraråder Alf en hardhendt dressur i fjellet på jaktbar fugl. En hund som går etter fuglen må ikke få lov til å utvikle seg, den må stoppes snarest!
Halen på hunden er en god markør når det dresseres, synes Alf, stikkes den mellom beina er det nok for denne gangen. Ellers understreker Alf at det er « meget viktig» å rose hunden når den gjør tingene riktig.

 

 


 

vidar-antonsenIkke forhast deg, studer hva
slags hundtype du har med å gjøre,
før du bruker for sterk dressur.
Vidar Antonsen

 

 

 

Vidar er en ærfaren jeger og prøvemann med egen kennelvirksomhet: «VIROA`S». Det er ikke få hunder Vidar har dressert og ført til mange høye premieringer i alle klasser. Vidar er imot en for sterk grunndressur på ung hunden, spesielt på enkelte typer som kan bli for sterkt preget på eieren og dermed miste noe av det selvstendige søket.
Før Vidar drar til fjells med hundene trener han ro i oppflukt på duene sine. Der legger han grunnlaget for hundens forståelse for ro når fugl letter. Han er ikke så nøye på om hunden tar stand på duene men konsentrerer seg mest om ro i oppflukt. Først med hunden i line hvor duene slippes over hunden når den ikke ser utslippet, da lyder kommandoen dekk og linen brukes hvis nødvendig.
Han bruke også støkkapparat for duer under treningen. Duene slippes ut av apparatet som er elektronisk styrt f.eks. når hunden nærmer seg i medvind og ikke har noe lukt av duene. Dette ligger tett opp til det som skjer når hunden ufrivillig støkker fugl på fjellet. Etter endel repetisjoner vil hunden skjønne hva dette går ut på og da er det på tide å gi seg!
Vidar er ikke særlig begeistret for trening på fasan og han foretrekker fjellet med unghunden både høst, vinter og vår. Ellers er Vidar s erfarne råd: ikke forhast deg, studer hva slags hundtype du har med å gjøre før du bruker for sterk dressur

 

 

 

 

Leter du etter noe?

180x500-Stott-oss_med_din_Grasrotandel
 

Samarbeidspartnere

LOGO RC 485

 

 

 

 

Ledig annonseplass
Kontakt
dersom du ønsker
å annonsere her!