kreft

 

 

Kreft oppstår som følge av mange faktorer. Noen hunderaser er mer utsatt for å utvikle kreft enn andre. Det forteller oss at genetikk kan spille en rolle når det gjelder utvikling av kreft. Miljøfaktorer spiller også inn, som passiv røyking, stråling og behandling med medisiner. Kreft oppstår i kroppen når cellene begynner å vokse vilt uten kontrollen som cellene vanligvis utvikler seg med. Avhengig av i hvilke organer veksten oppstår, får vi forskjellige typer kreft. Det er viktig å skille godartete fra ondartet kreftformer fordi det har betydning for behandling og ikke minst prognose.

Det er noen kriterier som er generelle for godartet og ondartet kreft. Dette er uavhengig av hvor i kroppen den ukontrollert veksten finner sted.
Godartet kreft vokser sakte, mens ondartet vokser fort. Godartet kreft vil ikke spre seg i kroppen, men holde seg i de organene som de oppstod i. Ett eksempel er en fettkul i huden. Dette er en godartet kreft kul i huden som vil være godt avgrenset å kjenne på og den vil ikke sitte fast i underlaget. Ondartet kreft vil derimot ofte vokse ut i fra de organene der den startet og spre seg til resten av kroppen med blodet.
Man kan behandle både godartet og ondartet kreft hos hund. Den vanligste behandlingen er at dyrlegen fjerner kreften kirurgisk. Dersom kreften var godartet er hunden nå kurert, men var den ondartet kan man også behandle videre med cellegift. Grunnen til at man behandler med cellegift er for å ta livet av spredningen av den ondartete kreftformen. Hunder tåler cellegift bra og har få bivirkninger av behandlingen. Det er veldig viktig å finne riktig dosering i behandlingen, slik at hunden har en bra livskvalitet under hele behandlingen. Vi kan ikke utsette hundene for lidelse bare for at de skal kunne leve i noen måneder lengre.
Hunder som får cellegift får lavere doser enn det mennesker gjør. Hundene har ikke problemer med at de mister håret slik som mennesker. Cellegiften kan av og til ta helt knekken på kreften, mens i andre tilfeller kan hunden leve godt med kreften uten å ha smerter eller være mye plaget.
Det er stor forskjell på hvilke kreftformer som kan behandles med cellegift med godt resultat. På mennesker bruker man også strålebehandling, men det er ikke tilgjengelig i Norge for hund i øyeblikket. Cellegift behandlingen utføres på Norges veterinær høgskole og Fredrikstad Dyrehospital.
Noen av de mest vanlige kreftformene hos hund vil bli beskrevet nedenfor.

Jurkreft
Tisper som ikke er sterilisert er mest utsatt for å få jurkreft. Dette er den mest vanlige kreftformen hos hund. Jursvulstene kan være godartete eller ondartet, men det vet man ikke før de er fjernet og sendt inn til en patolog for analyse.
Før i tiden brukte vi ofte hormonbehandling for å forhindre at tispene fikk løpetid, men vi vet nå at dette er kreftfremkallende. Dersom man ikke vil ha løpetid på tispene, er det bedre å sterilisere dem. Tisper som blir sterilisert før første løpetid vil ha minimale sjanser for å få jurkreft . Det er lurt å kjenne etter i juret til tispa jevnlig for å sjekke om det er noen kuler. Finner du noen kuler bør disse fjernes kirurgisk mens de er små. Det er ikke lurt å vente til de er store eller vokser hurtig. Da er risikoen mye større for at de er ondartede.
Det er viktig at veterinæren fjerner svulstene med gode marginer slik at de ikke kommer tilbake. Dersom det er en tumor i en av de to fremste jurkjertlene skal begge kjertlene fjernes og dersom det er en tumor i en av de tre bakerste kjertlene skal alle de tre bakerste kjertlene fjernes . Grunnen til dette er at lymfesystemet og blodtilførselen er felles for henholdsvis de to forreste og de tre bakerste kjertlene. Veterinæren vil ofte ta blodprøver og røntgenbilde av lungene for å sjekke om kreften har spredd seg før man opererer. Dersom kreften er ondartet, og man vil prøve behandling kan man kombinere kirurgi og cellegift. Cellegift har varierende effekt ved denne formen for kreft.
Hud svulster:
Kuler i huden vil de fleste hundene få i løpet av livet. 2/3 av kulene vil være godartete og 1/3 vil være ondartete. Kulene bør undersøkes når du er hos veterinæren. Det holder ikke at veterinærene kjenner på dem. Det skal også stikkes en nål inn i dem eller tas en biopsi slik at vi kan se på cellene som kulen er laget av. De godartete kulene i huden er for eksempel vorter, fettkuler eller ateromer/cyster. De ondartete kulene kan for eksempel være mastcelle tumorer, sarkomer og lymfekreft . Behandlingen ved hud svulster vil være å fjerne dem kirurgisk dersom man har mistanke om at de er ondartete. Av og til må man ta en biopsi i tillegg til nåleprøven før man fjerner hudsvulsten. Ondartete kuler skal fjernes med en margin på minst 3 cm. Jeg vil ikke gå igjennom alle typer hudsvulster, men skrive litt ekstra om mastcellesvulstene. Vi vet at setterrasene er disponert for å få disse.

Mastcellesvulster:
20 % av hudsvulster er mastcellesvulster. Denne svulsttypen kan arte seg veldig forskjellig. Noen har sår på toppen, noen er diffuse i utbredelsen mens andre er små harde kuler som blør lett. Cellene til mastcellesvulstene innholder mange små korn som man kan se icallene i mikroskopet. Behandlingen ved mastcellesvulster er å fjerne dem kirurgisk. Patologen vil da fortelle hvilken grad svulsten har. Ved grad I er kirurgisk fjerning nok, mens ved grad II og III kan svulsten ha spredd seg til lymfeknuter, milt, lever eller beinmarg. Dette må undersøkes og så kan eventuelt hunden settes på cellegift og kortison for å minske skadene av spredningen.

Lymfekreft:
Immunsystemet vårt er bygget opp av forskjellige hvite blodlegemer. En type av de hvite blodlegemene kalles lymfocytter. Når de begynner å dele seg med stor hastighet, har hunden fått lymfom eller lymfekreft.
Ofte ser man at hundens lymfeknuter blir store, men hunden virker lite plaget av dette. For å stille diagnosen må det taes en biopsi fra lymfeknuten og blodprøver. Siden kreftcellene er i blodet kan de spre seg til beinmarg, lever, milt og andre lymfeknuter.
Lymfekreft er den krefttypen der vi har best respons på cellegift behandling. Hunder som ikke blir behandlet vil etter diagnostisering, leve i gjennomsnitt i 1-2 måneder. Det finnes forskjellige cellegiftregimer og gjennomsnittlig levetid med cellegiftbehandling er 1 år.
25 % av hundene lever i 2 år.

Det viktigste når det gjelder behandling av kreft hos hund er at dyret blir undersøkt tidlig i sykdomsforløpet slik at vi får satt i gang behandlingen tidlig. Dette vil gi det beste resultatet.
Det vil bli lagt ut informasjon om kreftbehandling på våre hjemmesider. www.f-d.no

Leter du etter noe?

180x500-Stott-oss_med_din_Grasrotandel
 

Samarbeidspartnere

LOGO RC 485

 

 

 

 

Ledig annonseplass
Kontakt
dersom du ønsker
å annonsere her!