bedommelse_av_pointer

HVA DOMMEREN LEGGER VEKT PÅ NÅR DE DØMMER JAKTHUNDER
av Per-H. Nymark

Når dommeren entrer ringen skal han vite hvilke bruksområder den rasen han skal dømme dekker.
F.eks. skal setteren og pointerene være bygget for fart og utholdenhet over store dis-tanser.

Blant harehundrasene stilles det også meget store krav til utholdenhet, mens kravet om fart varierer her fra rase til rase.
Vorsterhunderasene skal også ha utholdenhet, men de skal også gå på klov og hårvilt. Det sier seg selv at de må ha mer tyngde og kraft i kroppen enn de foran nevnte rasene.

Rasepreg-type og kjønnspreg
Dommeren må kjenne eksakt til hver rases særpreg. Om det er en god eller dårlig representant for rasen og om hunden har kjønnspreg. F.eks. skal ikke en hannhund ha 1.premie hvis den er for liten og ubetydelig selv om den er utmerket skapt. Det skal nemlig være skilnad på hannhunder og tisper.
Rasens særpreg går oftest på hodeform, uttrykk, størrelse, kroppsform, hårlag og noen ganger farge.
Hos setterrasene finner vi forskjell i snutens dybde, men f.eks. øreansettelsen er den samme.
Slik kan kan vi holde på å finne likheter ogulikheter innen hver rase.

 

pointer_hode

Pointeren skal ha konkav neserygg eller helt rett.

 

setter_hode

Setterne skal ha rett neserygg.

 

vorsteh_hode

Vorsterhundrasene skal ha konveks neserygg

 

pointer_nakke

Rasens særpreg går på hodeform. F.eks. er dette pointerhode for kort i snutepartiet, fordyp fra skalletak til underkjeve, for mye halsskinn og den har "tyrenakke". Kort sagt det mangler edelhet.

 

Men på grunn av at de alle er jakthunder som skal bevege seg i utholdenhets (mellom)galopp når de jakter så er kravene til kroppsformen (litt lenger i horisontallinjen fra bryst-benknuten til sittebensknuten enn skulderhøyden), vinkling i bena, kryssets helning og potene de samme for dem alle. Avvikene finner vi bl.a. i skulderhøyden og tyngden.
Helhetsinntrykket skal være en hund som er både i fysisk og psykisk i balanse.

 

kroppsdeler

Figuren viser de momenter som har størst betydning for at jakthunder skal ha et best mulig funksjonelt løpesett.De rasetypiske detaljene som hodeform, halelengde, hårlag osv, er her uvesentlig.

 

Dommerens hjelpemidler i ringen er synet og hendene som han bruker til å ta og føle på hver hund. Han/hun legger her vekt på om det er harmoni mellom hode, kropp og ben. Omryggen er sterk og rett, eller om den er svai og svak. Hvordan muskulaturen er i kropp og ben, og om potene er tette og sterke eller åpne og svake. Kryssets heining i forhold til rygglinjen er her meget viktig og likeledes om lende-partiet er sterkt eller svakt, om det er skarplend eller bare har en svak krumning. Vinklingen i skulder mot overarm, mellomhånd og underarm på forbena og lår, legg og hase på bakbena blir nøye "saumfart".
Hundene blir vist for dommerene stående eller i trav. De fleste dommere ønsker at hunde-ne skal trave rundt i ringen mens de gir dem kritikk. Dette fordi hundens bevegelser avslører dens bygning og vinkling bedre enn når den står i ro. F.eks. kan et for bratt kryss skjules når hunden blir stilt opp.
Men dommeren må ikke bare se på vinkling i bena, rygg, kryss og lend. Hunden må også sees forfra og bakfra. Er brystet for smalt blir forbenstillingen for trang og de vil krysse seg i galoppen. Bevegelsen vil da bli inneffektive.
Sett bakfra og i trav skal bakbeina på jakthunden være rette. Hunder som er kuhasete eller hjulbente får vanligvis en roterende bevegelse i bakbena under galopp. Dette er meget kraftødende og sliter på dem når de er i arbeid. Alle former for gal benstilling gjør at hunden blir lettere sårbent.

 

vinkling

Figuren viser en rektangulær hund med godvinkling i for og bakben. Den har dyp, kraftig brystkasse med god plass til lungene. Krysset er svakt hellende. Vinklingen i bena og kryssets heining er slikt vi tilnærmelsvis ønsker hos hunder som skal galopper lenge.

 

vinkling2

Figuren viser en hund av uønsket brukstype. På denne hunden er det inntegnet flere feil. Ofte finner man kanskje bare en eller to store feil på en hund. F.eks. en meget steil mellom-hånd så den nesten koder over og alt for fremskudd skulder.

På denne hunden ser vi at vinklene v, h, m,n er for åpne til at den vil få en optimal beve-gelighet framover under galopp. Vinkelen m og n er for åpne så det blir for liten elastitet imellom hånd og mellom fot.
Brystkassen er også for grunn. Ryggen i svakeste laget og krysset er for bratt så bakbeina blir understilte.

 

Men det hjelper aldri så mye om hunden er vakker og funksjonelt riktig bygget hvis ikke gemyttet er i orden.
Når dommeren går mot hunden i ringen for å ta og føle på den så får han straks et inntrykk av gemyttet. Hunder som viker unna og kryper kanskje bare litt, men som ved hjelp av en dyktig fører blir støttet så godt at dommeren får se på tennene og ta ordentlig på den er allikevel ikke helt god i gemyttet. Publikum kan mange ganger synes dommeren er for streng når han setter ned i premiegrad en slik hund. Men gemyttet er så viktig at dommeren skal gjøre det hvis han har mistanke til at det er forsvakt.
Enklere er det å sette ned hunder som direkte er aggressive eller er helt hysteriske. De skal ha null premie, men de skal allikevel få sin eksteriørkritikk hvis dommeren greier å danne seg et bilde av den.

 

benstilling

Like galt er det at forbeinstilingen blir forbred som hunden på tegningen viser.
Den har grove eksteriørfeil som for meget utad-dreide albuer, for svak mellomhånd og for flate, løse og sprikende poter. Hunden virker for framtung og inntrykket blir at det virker som om den har for lite fart i kroppen.
Legg for øvrig merke til hodet som er fortungt og klumpete og som forsterker inntrykket av at dette er en sedat hund.

 

Hårlaget til våre jakthunder må dommeren dømme nøye. Det er feil av dem som neglisje-rer et dårlig hårlag hvis hunden ellers har et prima eksteriør.
Årsaken til at hårlaget er så viktig er at det forteller oss om hunden vil tåle dårlig vær.
Mange jakthundfolk tror at alle strihårede vorsterhunder egner seg bedre til jakt i barskt klima enn de korthårede hundene.

Faktum er det at selv om en strihår utseendemessig ser ut til å ha mye pels så behøver den ikke å være bedre egnet til jakt i dårlig vær fordi en del av dem mangler underpels. Disse hundene er mindre egnet til bruk under dårlige værforhold enn f.eks. en pointer med godt hårlag. Merk dog at det også er meget stor forskjell på hårlaget hos de kortpelsede rasene. Noen linjer fører langt dårligere hårlag enn andre.

Mitt inntrykk er at det er få dommere som tar pelskvaliteten nøye. Dette er synd, men det bunner vel først og fremst i at få jakthundfolk har noen kjennskap til dette særlig viktige fenomen med våre jakthunder.

 

Leter du etter noe?

180x500-Stott-oss_med_din_Grasrotandel
 

Samarbeidspartnere

LOGO RC 485

 

 

 

 

Ledig annonseplass
Kontakt
dersom du ønsker
å annonsere her!