Jeg synes det kunne være interessant å få høre hvordan jakta har forløpt for andre rype- og skogsfugljegere i klubben. Derfor vil jeg starte en stafett med noen glimt fra vår egen jakt i Våga, og så får vi forhåpentligvis se og høre hva andre har opplevd.

Som vanlig jakter vi fire mann, to nordmenn og to dansker på terrenget Hagbart og jeg har arvet etter Ivar Brynildsen. I år kunne den ene dansken ikke komme, så vi fikk en tredjemann uten hund inn på den ledige plassen. Aldri har vi hatt så dårlig med hundemateriell som i år. Hagbart hadde Troll som har hatt ryggproblemer, men som holdt forbausende godt. Jeg hadde gamle Guri, som jeg faktisk trodde skulle dø for meg i sommer, men som hadde kommet seg utover høsten. Både Hagbart og jeg hadde to valper på fem måneder som krevde å få bli kjent med rypefjellet, så de krevde litt tid.

Terrenget ligger nesten utelukket over tregrensa, og er følgelig noe utsatt i klekkingstiden. Vi hadde fått så lovende meldinger om rypebestanden både fra Dovre og Lom, og siden vi ligger midt imellom, hadde vi håpet på et knallår.
Slik ble det nå ikke.

Vi startet jakten 10. september i strålende høstvær. Første økt ga oss store forhåpninger om et knallår, både når det gjaldt antall fugl og treffprosent, men så var det slutt. Resten av jaktdagene så vi så lite fugl at vi antok at vi ved hell allerede første dag hadde kommet på de få kullene som vi hadde i terrenget.

Vi fikk fire flotte dager i fjellet, men så meldte uværet seg. Tåke og snøslaps satte en ubønnhørlig stopper for årets rypejakt i Våga, og siden det var så lite fugl i terrenget, valgte vi å droppe etterjakta for å holde på det lille som var av stamfugl. Om dette var nødvendig eller ikke, vet vi ikke med sikkerhet, men siden vi forhåpentligvis kommer til å få jakte i samme terreng i årene som kommer, mente vi at det i hvert fall ikke ville skade.

På hjemturen traff vi jegeren i naboterrenget. Han var fastboende og holdt til like ved terrengene våre. Uoppfordret fortalte han at det nesten ikke hadde vært insekter i ukene etter klekkinga. Dessuten var det lite bær, lite smågnagere og masse rovfugl. Han mente at denne kombinasjonen hadde forårsaket at årets rypejakt hadde vært den dårligste han hadde opplevd de 30 årene han hadde jaktet her.

Jeg var så heldig å få en tur til på fjellet. Denne gang til Trysil.
Her var det riktig bra med fugl, og begge dagene vi gikk i fjellet, så vi mellom 150 og 200 fugl.
Også denne gang kom tåka og snø, så rypene hadde samlet seg i store flokker og lettet på langt hold.
Jeg fikk heldigvis noen få gjenliggere, men i dette området skal det i hvert fall ikke mangle på stamfugl om vinteren ikke farer ille med rypene.

Som et digert plaster på såret fikk jeg være med på elgjakt i Sverige, og laget vårt felte det utrolige antall av 24 elger, så nå er fryseboksen mer enn full selv om vi hadde en dårlig rypejakt.

kurt