Reportasje fra jaktprøve i Danmark

Det er lov å ombestemme seg.  Egentlig hadde jeg ikke tenkt å starte på prøve før til høsten, for Donna er jo både ung (12 måneder)  og nesten utrent på fugl.

Dessuten ville jeg gjerne at hun skulle være rimelig ”i orden”.
Men siden jeg har vært ganske lenge vekk fra prøvemiljøet, fikk jeg brålyst til å hive meg på Engelsk Setterklubbens hovedprøve i Danmark. Der regnet jeg med i hvert fall å få hunden i fugl, og så fikk dommeren og jeg se hva som lå av talent i bikkja.
Dessuten var det der en mulighet til å få med seg en utstilling i samme slengen.

Etter en telefon med blide og romslige prøvesekretær Minna, var alt i orden  med plass både på prøven, på hotellet og på festmiddagen, selv om påmeldingsfristen for lengst var overskredet.

På veien til Vildbjerg i9 Midt-jylland, der prøven ble holdt, var jeg en tur innom den kjente hundemannen Poul Rasmussen, som for øvrig er oppdretter av Donnas far, Østkystens Bob.
Her var jeg så heldig å få en treningstur på halvannen time på store rapsmarker.
Med dette som eneste  grunnlag for danske lavlandsprøver, forventet jeg ikke det helt store, bortsett fra at jeg visste at fart, stil og jaktlyst nok skulle være i orden.

Donna hadde noen ”nestensjanser” i de første slippene, men fasanhaner  på våren er ikke så enkle å ha med å gjøre. Mange unghunder fant både en og flere fasaner, men de ville bare ikke trykke for litt uerfarne og pågående ynglinger.
På slutten av dagen fikk Donna slipp i et sivområde der hun brått kastet seg i en intens stand som hun holdt  til både dommeren og jeg kom i riktig posisjon. På ordre  reiste Donna villig, raskt og presist en stor kokk, og hun  var  akseptabelt rolig i oppflukt ( 20 meter etter ).
Dermed kunne jeg glede meg over 1. UK på den  første prøve Donna var med på.

På ettermiddagen var det ”matching”. Det er som en cup for alle som har fått 1. premie i UK. Her bedømmes stort sett fart, stil og søksopplegg.
Donna ville helst inn i krattet og lete etter rugder, så på tross av intens dirigering fra fører, ble hun ”bare” nest beste tispe.

På utstillingen gikk det også bra. Først fikk hun  Excelent  ( 1.UK ) , 1. UKK,  CK og ble nest beste tispe uansett alder.

Jaktprøver i Danmark kan virkelig anbefales for oss her i Sør-Norge.
Kort vei, fantastiske terrenger og bra med fugl.
Dessuten er det en sosial atmosfære på prøvene som gjør at jeg nå deltok for 7. gang.
Hovedprøven er en fest der ”alle” deltar, også på festmiddagene. Priser på 100 og 150 kroner for deilig dansk mat er jo ikke direkte avskrekkende.

Hvis du mener at en tur til våre danske kolleger kan være en spennende opplevelse, bør du   nå planlegge vaksinering , for hele prosessen tar ca. fire måneder.
Tar du utfordringen med å prøve deg hos arrangører som kan lokke med fantastiske terrenger og mye fugl til neste år, kan du i hvert fall få reisefølge med undertegnede.

P.s. Husk at i Danmark konkurrer kontinentale og engelske raser ikke på samme prøver.


Kurt.